lørdag 12. april 2008

Mine luni hjertebarn

Det er rart med det, samtidig som det ikke er det. I og med at de er skapt av meg, kan du jo si det sånn at jeg er mora deres, og ingenting er vel mer naturlig enn morskjærlighet?

Jeg snakker om Lunisand, såpeserien min. Fantasy- og sci-fi-serier har alltid vært min store lidenskap, så da jeg i et ikke så oppgående øyeblikk fant ut at jeg skulle mekke et slags skriftlig Hotel Cæsar, hadde jeg ikke de helt store håpa om at det kom til å bli så veldig morsomt at det gjorde noe. Så feil kan man ta! Jeg nyter nemlig å skrive det, og jeg er oppriktig glad i karakterene mine.

Jeg legger den ut på Skrivebua, for dere uopplyste. Nå er nok så godt som 99% av dem som leser bloggen min bubeboere, men jeg tenkte jeg skulle nevne det, sånn for sikkerhets skyld. Tidligere i dag la jeg ut episode 14, mens jeg skal til å begynne å skrive på episode 16. Litt trist at det virker som om færre og færre leser den, men jeg har jo på en måte forståelse for det og. Episodene er relativt lange, og jeg skal innrømme at jeg skriver på en tyngre måte enn hva jeg vanligvis gjør, men det er bevisst, nærmest fordi jeg generelt har ganske mye imot såpeserier, så det er lagt inn som et sjølironisk element. Hele serien i seg sjøl er ikke så altfor seriøs, sjøl om det selvfølgelig av og til skjer alvorlige ting, men jeg syns likevel at det hele er skrevet med et visst leikent preg. Jeez, det er helt sjukt å si sånt om sine egne tekster, men la gå...

Som kanskje noen veit, har jeg basert det hele på karakterer fra The Sims. Det er fordi jeg syns mange av karakterene mine er skikkelig tøffe, og mange av dem har gjort så sykt mye rart at hendelsene rett og slett er litt for gode til å ikke bli brukt. Andre ting jeg har funnet på helt sjøl. Noe av det er rett og slett ikke mulig i The Sims, men det blir jo litt tomt om jeg skal begrense fortellinga til hva som er mulig der.

Jeg skal innrømme at jeg har hatt det enormt gøy når det gjelder egennavna jeg bruker. Alle vei- og gatenavn har jeg forsøkt å få til å rime, og jo mer patetisk nødrim det blir, jo bedre. Fornavna er hva det heter i spillet, med unntak av bussjåføren, som det ikke går an å styre, og noen av bikarakterene, som Jokke. Han er basert på... hva heter han for noe igjen i spillet...? Han er ferdiglagd, og fins i nabolaget Snålfoss... N. R. Voes, er det! Nå har de to riktignok bare utseendet til felles, men likevel. Jeg har tenkt at navna kan ikke virke for realistiske, for da blir det hele bare teit, men de er liksom ikke helt ut av det blå heller. Mulig er jeg for innbilsk nå, men jeg liker å sammenligne navnegivninga mi med den som er brukt i Harry Potter, egentlig. Harry Potter har i væffal inspirert meg enormt når det gjelder navn. Navnet Lunisand er forresten en "riktigere" versjon av Snålfoss i mine øyne. For dere som har spilt The Sims 2, veit jo at navnet SnålFOSS er litt misvisende, i og med at det er en ørken. Så har du "luni", som bare er en fornorska skrivemåte av engelsk "loony". Jeg har den fra Mannen som elsket Yngve, faktisk, et sted der Jarle og Helge går forbi Yngve og Helge nevner at "han der er faenmeg luni". Jeg syntes det var litt genialt.

Ellers? Av karakterene liker jeg Sonny, Julian og Mio best. Sonny fordi han er søt, loka og forvirra, og er lett å kjenne seg igjen i. Han er liksom den typiske misforståtte tenåringen, og faktisk ikke så helt ulik meg da jeg var på hans alder. Julian fordi han er den type person jeg alltid har drømt om å være, med ei holdning som sier at "dra til helvete, jeg er bedre enn deg", alltid en kjapp replikk på lager og masse, masse utstråling. Med andre ord er han og Sonny den perfekte yaoi-pairinga. Bare se på Ritsuka/Soubi fra Loveless, Ryo/Dee fra Fake og utallige andre eksempler. Og Mio er litt som Sonny, bare litt mindre sinna og litt heitere. Hallo, fyren ligner jo på L. Men Sonny ser for all del ikke verst ut, han heller.

Så, hvem liker du best? Å svare på det spørsmålet innebærer to ting: jeg må lage en spørreundersøkelse, hvilket jeg akter å gjøre, og du må ha lest i væffal noen episoder. Jeg skal innrømme at jeg legger ut dette innlegget litt som sjølreklame, fordi jeg faktisk er ganske stolt av den og mener tross alt at flere burde lese den. Nå skal det nevnes at som med de fleste andre såpeserier, så er det lett å komme inn i handlinga, og du trenger egentlig ikke å ha lest alle de tidligere episodene for å skjønne ting, sjøl om det selvfølgelig vil gjøre det lettere.


Nå avslutter jeg med å laste opp bilder! (Det er forresten få av Vibeke sine simmer, i og med at hun er skikkelig treig når det gjelder å fotografere sine...)



Jølle og Stella Sirkelsneip, to karakterer som ennå ikke har blitt introdusert, og det til tross for at de var de aller første simmene våre.

N. R. Voes (Jokke) og Albertine McLurv rister ræv i noe som kan være episode 8.

Sonny og en pus ved navn Luna som foreløpig glimrer med sitt fravær, men det vil ikke bli for alltid. I bakgrunnen skimtes forøvrig huset til familien Azul.

Sonny og Theresa rister løs. I bakgrunnen er borgermester Jonas Fraz.

Albertine serverer burgere.

Familien McLurv i sin helhet. De som har lest serien, kjenner nok igjen de forskjellige karakterene uansett.

Sonny og "svigermor" Gabrielle Azul (unødvendig å si hvem som er hvem?).

Sonny forteller Peter noe som tydeligvis er en ekstremt morsom vits.

Oj, hvem er denne lille jenta...? (Og hvem er de mystiske skikkelsene i bakgrunnen?)

Kjærlighet ved andre blikk på Galleri Anfall.

Noen som vil gjette hvem sjarmøren Gabrielle har fått til sengs er?

Svært så idyllisk bilde av Julian Azul en vinterdag.

Familien Azul i all sin prakt.

Bortimot det eneste bildet av Julian og Fabian sammen, i og med at den flyktige romansen dem imellom var Vibekes verk. Dette bildet kan forøvrig ses på som et ledd i den lange kjeden hendelser lørdagen før Julian våkner opp desorientert og så godt som naken på sitt eget rom, og med en mobiltelefon proppa med mistenksomme meldinger...

Han er jo litt tøff, da.

Gabrielle er frustrert.

Katten med det svarte øret, Figaro. Jeg lover at han vil få en større rolle etter hvert.

En liten forsmak på hva dere kan vente dere...

Familien Elegía, representert ved Ursula, som døde i løpet av dag 1 i spillet, og som forøvrig er den sykeste kreasjonen jeg noen gang har vært vitne til i The Sims, Arielle og Mio.

Eldre versjoner av to karer dere allerede har stifta bekjentskap med. Noen som tør å gjette hvilke?

Et av bare få bilder av Ylva Serpiente. Duden til høyre er ikke med i skriftlige Lunisand.

Lulu Serpiente våkner.

Nico Serpiente bygger snømann (lover at vi skal komme tilbake til ham etter hvert i serien).

Nico Serpiente, med søsters Ylva i pysj helt til høyre. Hvem han tenker på, har ingen relevans til historien videre, men det er litt manko på bilder av ham, så jeg lasta det opp av den grunnen, bare.

Familien Serpiente. Ylva er forresten til dags dato den peneste hunsimmen jeg noen gang har lagd.

Hvem er det Theresa klemmer i denne slightly eldre versjonen av henne...?

Her har jeg gjort det samme som med N. R. Voes - han til høyre har fått nytt navn og ny identitet i den skriftlige versjonen. I spillet heter han Bosse ett-eller-annet, men i fortellinga vil jeg ikke ut med annet enn at han heter Ramone.

Beklageligvis var Fabian baby da Jonathan blei til, og ettersom han i tillegg er Vibekes territorium, er det dermed få bilder av ham i eldre versjoner. Her ser dere jo i det minste Jonathan Neon ganske godt.

Jeg prøver å kompensere med dette bildet i stedet, til tross for at håret til Fabian hindrer at vi ser særlig mye av ansiktet hans. Fortsatt den lørdagskvelden...

Bestebusser Jølle Sirkelsneip og Jonas Fraz.

Aurora og Jonas Fraz.

Jonas er en jovial fyr...

Denne jenta er heller ikke med i skriftlige Lunisand. Det er derimot gutten - det er jo Ravn!

Aurora Fraz.

Jonas og Jølle.

Ravn er badass-DJ.

4 kommentarer:

  1. Jeg må innrømme at jeg ikke har lest så mye av denne serien din fordi jeg selv aldri har vært noe særlig glad i såpeserier sånn i utgangspunktet, men jeg har lest litt og det jeg har lest synes jeg altså var veldig godt skrevet. Jeg må si at jeg liker skrivestilen din altså for den har liksom noe rett-frem ved seg som gjør at det hele blir tiltagende naturlig :O)
    Personlig (og denne kommentaren blir alt for lang, sorry) pleier jeg bare å gjøre to ting når jeg spiller The Sims og det er å a) lage en familie eller eventuelt lage figurer jeg har funnet på og har hekta på (Magnolia Winther og Arthur Wildeman for eksempel) og b) lage hus og da tar jeg alltid pengekoden også lager jeg digre flotte hus med flere etasjer, stor hage og diverse. Men etterpå går jeg fort lei fordi jeg blir lei av alt det der med at figurene må jobbe og gå på do og være glade hele tiden og alt det der, så da lager jeg ny familie og nytt hus igjen. Nå for tida har jeg dog ikke spilt Sims på lenge siden dataen min er for gammel for å takle dataspill (jeg har hatt den i snart seks og jeg bør virkelig få tak i en ny snart), men det er et kult konsept og absolutt artig.
    Og ellers kjenner jeg igjen det å elske karakterene sine, jeg digger i hvert fall mine og da særlig Magnolia Winther altså som jeg kjenner så godt at det nesten er skremmende. Og dett var dett og jeg er guri så overbablete. Ja ja!

    SvarSlett
  2. The Sims, hihihi, det er så elskbart, det. Lenge siden jeg har spilt nå. Og jeg kjenner meg igjen i det der. Jeg òg pleier å lage kjempemange familier, lage ei historie rundt dem, flytte dem inn i et kjempevakkert hus, og så glemme dem :3

    SvarSlett
  3. Hva slags tilleggspakker er det du har? Sims Emo? Ser i hvert fall sånn ut på bildet av familien Elegía x]

    SvarSlett
  4. EMOISM!:D Haha. Tar overhånd i The Sims. Men neida, har ikke noen emo-tilleggspakke, men jeg har masse linker til sider der du kan laste ned emo-shtøff og annet grums til spilla dine :3 *ond latter*

    SvarSlett