søndag 18. oktober 2015

Framtidsfabuleringer

Så jeg har sånn i overkant av et halvt år igjen før jeg er ferdig på forfatterstudiet. Totalt består dermed utdanninga mi av tre år med forfatterstudier, ett år med kulturprosjektledelse og et mislykka spanskstudium. Jeg har i kjent stil allerede bekymra meg ganske mye for hva jeg skal finne på når jeg er ferdig i Tromsø, og har i hovedsak vært dratt i to, som jeg anser det, forskjellige retninger: skal jeg velge noe som er gøy å studere, eller skal jeg velge noe som gir meg en slags form for jobb? Siden jeg har to år igjen, tre hvis spanskstudiet ikke regnes, med studiestøtte fra Lånekassa, føler jeg at jeg må være ekstremt forsiktig med hva jeg velger. Ingen flere årsstudier for å sjekke ut om dette er noe jeg vil fortsette med, jeg må være helt sikker på at jeg vil fortsette med det før jeg har begynt. Og dermed oppstår det vanskelige dilemmaet om jeg skal ta hensyn til fornuft eller følelser. I den første kategorien ligger for eksempel å bygge på kulturprosjektledelsen, å utvide til en bachelor. Syntes studiet i all hovedsak var gørr kjedelig, noe som gjorde at jeg bare hadde middels motivasjon, og eksamensresultatene blei én A, én B, to C'er og én D. Derimot er dette et studium som kan gjøre at jeg kan få en ålreit jobb, kanskje særlig i kombinasjon med nettopp forfatterstudiene - jeg tenker arrangementsansvarlig for Litteratur på Blå, for eksempel.

I følelseskategorien ligger blant annet filosofi. En bachelor i filosofi er jo egentlig totalt ubrukelig, men det virker utrolig interessant å studere det. Jeg har trøsta meg sjøl litt, eller kanskje vi heller skal si bortforklart, med å si at i mange stillinger kreves det egentlig bare at du har en bachelor, det er ikke så nøye i hva, men de vil at du skal ha studert. Og da kan jo den bacheloren like godt være i noe jeg syns er gøy. Men igjen - hvor lurt er det egentlig? Og jeg som er så dysfunksjonell, kommer jeg egentlig til å klare å studere noe særlig annet enn forfatterstudiet uansett?

Jeg har også vært innom tanken på litteraturvitenskap. Det havner i fornuft-kategorien. Det er nok ikke det aller mest fornuftige man kan finne på, men likevel åpner jo sikkert jobbmulighetene seg innafor bibliotek og forlag, og i aller verste fall bokhandel, som sikkert heller ikke er så ille, ikke som deltid og midlertidig, i det minste. Men jeg har snakka om det før, og jeg sier det igjen: jeg syns - helt ærlig - det er utrolig kjedelig. Vi hadde en del litteraturteori i Bø, og jeg syntes det var ekstremt kjipt (sorry, Fivrelden!). Men det er liksom det jeg føler at er "meninga" å gjøre etter endt forfatterstudium, og det gir jo masse mening. Men jeg trur ikke litteraturvitenskap er for meg, altså.

Og så har du min store joker: astrofysikk og astronomi. Jeg har så lyst til å studere det at jeg knapt nok veit hvor jeg skal gjøre av meg, men det hadde innebært å ta opp tre år med matte, ett år med biologi, to år med kjemi og to år med fysikk. Hvis man ser helt bort fra det økonomiske spørsmålet her, hvilket er en latterlig ting å gjøre, for det hadde kommet til å bli megadyrt, så hadde det nok i og for seg gått fint med biologi, kjemi og fysikk, jeg gjorde det tross alt veldig bra i både naturfag på VG1 og biologi på VG2, men føkkings matte. Jeg knoter noe så helt jævlig med tall at jeg aldri kan se for meg at det hadde gått. Og JA, jeg veit det er mye matte i astrofysikk, men jeg syns likevel den matten er utrolig mye greiere å forholde seg til enn matten i matte, bare fordi det representerer noe konkret, man skal finne ut av noe, ikke bare regne for å regne, liksom. Tross alt var jeg den eneste i klassen i VG1 som klarte å løse ligninga i naturfag om lysets hastighet gjennom glass.

Men i dag. I dag har jeg innsett noe jeg egentlig ikke har innsett før. Jeg har liksom bare tatt for gitt at jeg skal studere på UiO eller tilsvarende, og at jeg skal ta et teoretisk fag.

Men dere. Da jeg var liten hadde jeg lyst til å bli tre ting: forfatter, astronom og spilldesigner. Det har liksom bare gått i retning av den første fordi jeg alltid har sugd med tall, og jeg alltid har antatt at man bør være god med tall, eller i væffal realfag, i de to siste.

Og så bare: NITH tilbyr bachelor i spilldesign med generell studiekompetanse som eneste opptakskrav.

ka-POW.

Og jeg har jo over 6 i snitt med alderspoeng, liksom.

Eneste minus er at det koster nesten 40 000 per semester, men så tenker jeg at andre klarer det jo? Altså hallo, vanlige folk går jo på Westerdals og NISS, gjør de ikke? Hvorfor skal ikke jeg klare meg økonomisk når de gjør det?

Jeg blei plutselig så veldig gira.

(For ordens skyld: kommer ikke under noen omstendigheter noen gang til å slutte å skrive, altså. Bare i tilfelle noen skulle bli redde for dét.)

3 kommentarer:

  1. I utgangspunktet tenker jeg jo at å bygge ut på kulturprosjektledelse hørtes lurt ut i og med at det hadde vært relevant i forhold til forfatterstudiene, men spilldesign høres veldig interessant ut og jeg tror nok det hadde ordnet seg økonomisk hvis du kom inn for folk får det jo til og det kan umulig være slik at absolutt alle som går på Westerdals og slikt er millionærer. Og for min del har jeg egentlig mye mer lyst til å jobbe enn å studere (godt hjulpet av at jeg ikke er sikker på om jeg fortsatt faktisk har vitnemålet mitt) og å jobbe i bokhandel er det jeg har aller mest lyst til (selv om det er usedvanlig vanskelig å få tak i jobb når man ikke har så mye utdannelse utover folkehøgskole og mislykket bibliotekarstudieforsøk), men jeg skjønner godt at du har et ønske om å lære mer og syns mye av det du nevnte virket spennende. Syns du skal søke på både kulturledelse og spilldesign og håpe litt ekstra på spilldesign siden det virker som om det er det du brenner for mest av de to, uansett har jeg tro på at du kan få til alt du vil :) Og jeg var ikke bekymret for at du skulle slutte å skrive, hvis man først elsker å skrive så kan man kanskje ende opp med pauser og de pausene kan kanskje ende opp med å bli litt lange, men å slutte helt tror jeg er umulig for man ønsker alltid å vende tilbake.

    SvarSlett
  2. Haha, ingen grunn til å beklage. Faget mitt er ikke for alle og selv om jeg mener mange forfatterspirer kan få et enda bedre grunnlag av det så er det sant at det er et tungt og krevende studium med mye teori. :)

    Jeg synes du skal gjøre det du har mest lyst til og tenke litt hjerte og litt fornuft. Utdannelse er aldri bortkastet.

    Heia, deg. :)

    SvarSlett
  3. Tusen takk for begge de oppløftende kommentarene! Tviler egentlig på at jeg kommer til å gjøre noe mer med kulturprosjektledelsen, Karoline, jeg fant vel egentlig ut at det ikke var noe særlig for meg.

    SvarSlett